Mot historiens klimaks

Jesuitterordenen blir stiftet

Store farer truet protestantismen. Pavens bannbuller tordnet mot Genève, og mektige nasjoner truet med å ødelegge byen. Hvordan kunne denne lille byen stå seg mot det myndige hierarkiet som så ofte hadde tvunget konger og keisere i kne? Hvordan skulle den klare seg mot verdens største militærmakter? MHK 182.5

Overalt i kristenheten var protestantismen truet av sterke fiender. Etter reformasjonens første seier hadde romerkirken samlet nye tropper og håpet nå å kunne knuse den. På denne tiden ble jesuitterordenen stiftet, den grusomste, mest hensynsløse og mektigste forsvarer av pavedømmet. Ordensmedlemmene var avskåret fra jordiske forbindelser og menneskelige interesser, de var døde for naturlige følelser, og deres fornuft og samvittighet var brakt til taushet. De kjente ikke andre lover og forpliktelser enn dem som gjaldt deres egen orden, og intet annet ansvar enn det å utvide dens makt. MHK 183.1

De som hadde tatt imot Kristi evangelium, hadde fått kraft til å møte farer og lidelser. De tålte kulde, sult, slit og fattigdom, men holdt sannhetens fane opp til tross for fengsel, tortur og bål. For å bekjempe dem ble jesuittene innpodet med en fanatisme som satte dem i stand til å utholde lignende farer og motarbeide sannhetens makt med alle falske våpen. Ingen forbrytelse var for stor til at de kunne begå den, ikke noe bedrag for sjofelt til at de kunne utføre det, ingen rolle for vanskelig til at de kunne gå inn i den. De hadde gitt løfte om evig fattigdom, men deres bevisste mål var å skaffe seg rikdom og makt for å kunne knuse protestantismen og gjenopprette pavens suverenitet. MHK 183.2

Som ordensmedlemmer spilte de fromhetens rolle. De besøkte fengsler og hospitaler og hjalp de syke og fattige. De hevdet at de hadde forsaket verden og bar Jesu hellige navn, han som gikk omkring og gjorde vel. Men under dette uklanderlige ytre skjulte det seg ofte kriminelle og morderiske hensikter. Et grunnprinsipp i ordenen var at hensikten helliger midlet. Derfor var løgn, tyveri, mord og mened ikke bare tillatt, men også rosverdig når det tjente kirkens interesser. MHK 183.3

Under forskjellige forkledninger fikk jesuittene adgang til statens embeter og oppnådde å bli kongens rådgivere som formet landets politikk. De ble tjenere for å spionere på sine herrer. De opprettet høyskoler for sønnene til fyrster og adelsmenn, og allmueskoler for vanlig folk. Også barn av protestantiske foreldre ble opplært i katolske seremonier. All den pomp og prakt som preget katolsk gudstjeneste, ble utfoldet for å forvirre sinnet og gripe fantasien. Slik forrådte sønnene den frihet som fedrene deres hadde slitt og blødd for. Jesuittene bredte seg raskt ut over hele Europa. Overalt hvor de kom, fikk katolisismen nytt liv. MHK 183.4

For at de skulle få større makt, ble det bestemt at inkvisisjonen skulle gjenopprettes. Tross den alminnelige avsky for denne fryktelige domstolen, endog i katolske land, ble den igjen innført av de katolske herskere. Grusomheter som var altfor uhyggelige til å tåle dagens lys, ble begått i hemmelige fengsler. I mange land ble tusenvis av de beste borgere, de fineste og edleste, de mest begavede og skolerte, drept eller tvunget i landflyktighet. Det var fromme og gud hengivne prester, arbeidsomme og patriotiske borgere, fremragende vitenskapsmenn, talentfulle kunstnere og dyktige håndverkere. MHK 183.5