Mot historiens klimaks

Krisen i Speyer

Geistligheten forlangte at de land som hadde gått over til reformasjonen, blindt skulle underkaste seg romerkirken, mens reformatorene gjorde krav på å få beholde den frihet de tidligere hadde oppnådd. De kunne ikke gå med på at romerkirken på ny skulle få kontrollen over de land som med så stor glede hadde tatt imot Guds ord. MHK 154.4

Til slutt ble det fremsatt et kompromissforslag som gikk ut på at i de områder der reformasjonen ikke var blitt innført, skulle dekretet fra Worms håndheves strengt. I områder der folk hadde fraveket det, og der man ikke kunne godkjenne det uten fare for oppstand, skulle de i hvert fall ikke innføre noen ny reform, ikke ta opp kontroversielle spørsmål, ikke motsette seg at messen ble feiret, og ikke tillate noen katolikk å gå over til lutherdommen.⁴ Til stor glede for de katolske prester og prelater ble dette forslaget vedtatt i riksdagen. MHK 154.5

Dersom denne bestemmelsen ble gjennomført, kunne reformasjonen ikke bli utbredt der den var ukjent, eller bli trygget der den allerede eksisterte. Talefrihet ville ikke bli tålt. Ingen konvertering ville bli tillatt. Det ble krevd at reformasjonens venner straks skulle godta disse begrensninger. Alt håp syntes å være ute. Gjeninnføringen av det romerske presteveide ville uten tvil bringe nytt liv i de gamle misbruk, og man ville lett kunne finne en anledning til å gjøre fullstendig ende på et verk som alt var kraftig rystet av splid og fanatisme. MHK 156.1