Ord som lever

Guddommelige sannheter gjennom lignelser

Kristi undervisning gjennom lignelser viser det samme prinsippet som er den rådende grunntanken i hele hans komme til verden. Det var vesentlig at vi skulle bli kjent med hans guddommelige karakter og hans guddommelige liv. Derfor tok han på seg vår natur og tok bolig blant oss. Guddommeligheten ble åpenbart i menneskelighet, den usynlige helligheten i en synlig menneskelig form. Slik kunne mennesket lære om det ukjente gjennom det kjente. Himmelske ting ble åpenbart gjennom jordiske. Gud ble åpenbart i skikkelsen av et menneske. Slik var det også med Kristi undervisning: Det ukjente ble illustrert ved det kjente. Guddommelige sannheter ble forklart ved jordiske forhold som folk var fortrolige med. OSLv 7.1

Skriften sier: “Alt dette sa Jesus i lignelser til folket ... Slik skulle det bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, fremsi det som har vært skjult fra verden ble til.”¹ De naturlige ting var et redskap for de åndelige. Det ble knyttet bånd mellom to ting: på den ene siden forholdene i naturen og de konkrete livserfaringene tilhørerne selv hadde hatt, og på den andre siden sannhetene i det skrevne Ord. Slik fører Kristi lignelser oss fra det naturlige til det åndelige riket. De blir ledd i en sannhetskjede som binder mennesket til Gud, forener jorden med himmelen. OSLv 7.2

I sin undervisning fra naturen talte Kristus faktisk om ting som hans egne hender hadde dannet. Egenskapene og kreftene i denne natur var noe han selv hadde gitt den. I sin opprinnelige fullkommenhet var alle skapte ting et uttrykk for Guds tanke. For Adam og Eva i Eden-hjemmet var naturen full av kunnskapen om Gud. Det vrimlet av guddommelige lærdommer i den. Visdommen talte til øyet og ble opptatt i hjertet. Menneskene hadde faktisk direkte samfunn med Gud gjennom hans skaperverk. Men så overtrådte det hellige paret den Høyestes lov. Dermed var det plutselig slutt med det strålende gjenskinnet fra Guds ansikt i naturens verden. Jorden er nå skjemt og besmittet av synd. Men selv i sin nåværende herjede tilstand har naturen bevart mye som er vakkert. Guds lysende håndskrift i naturens bok er ennå ikke totalt visket ut. For den som riktig har forstand, taler naturen fremdeles sitt tydelige språk om Skaperen. OSLv 7.3