Slektenes Håp

Johannes døper Jesus

Da Jesus kom for å bli døpt, så Johannes hos ham en karakterens renhet som han aldri før hadde sett hos noe menneske. Selve atmosfæren omkring ham var hellig og inngjøt ærefrykt. Blant folkeskarene som samlet seg ved Jordan, hørte Johannes triste utsagn om forbrytelser, og han møtte personer som var tynget under vekten av utallige synder. Men aldri hadde han kommet i kontakt med et menneske som det strømmet en slik guddommelig innflytelse fra. SH 70.1

Alt dette var i samsvar med det som var blitt åpenbart for ham om Messias. Likevel vek han tilbake for å gjøre det Jesus bad om. Hvordan kunne han, en synder, døpe ham som var syndfri? Og hvorfor skulle han som ikke behøvde å vende om, følge en forordning som var et uttrykk for bekjennelse av synd som måtte fjernes? SH 70.2

Da Jesus bad om å bli døpt, unnslo Johannes seg og utbrøt: “Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!” Med fast, men likevel mild myndighet svarte Jesus: “La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.” Johannes gav etter, og førte Jesus ned i Jordan og begravde ham i vannet. “Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.” SH 70.3