Alfa og Omega 4

De første disiplene

Dagen etter, mens to av disiplene stod i nærheten, så Johannes igjen Jesus blant folket. På ny ble ansiktet hans opplyst av herligheten fra Den Usynlige, idet han ropte ut: «Se, der er Guds lam!» Disiplene ble grepet av disse ordene, men de forstod dem ikke fullt ut. Hva betydde det navnet Johannes hadde gitt ham — «Guds lam»? Johannes hadde ikke selv gitt noen forklaring. AoO4 110.3

De forlot Johannes og gikk for å oppsøke Jesus. Den ene av de to var Andreas, bror til Simon. Den andre var evangelisten Johannes. Disse to ble Jesu første disipler. Drevet av en uimotståelig tilskyndelse fulgte de Jesus, for de var ivrige etter å få snakke med ham. De var preget av taus ærefrykt og overveldet av denne tanken: «Mon dette er Messias?» AoO4 110.4

Jesus visste at disiplene fulgte etter ham. De var førstegrøden av hans gjerning, og det var en stor glede for ham da disse to tilhørerne tok imot ham. Likevel spurte han bare, idet han snudde seg mot dem: «Hva vil dere?» Han ville stille dem fritt til å vende tilbake eller til å snakke om det som lå dem på hjertet. AoO4 110.5

Det var bare én ting som opptok dem, og de utbrøt: «Rabbi, hvor bor du?» Bare ved en kort samtale ved veikanten kunne de ikke få det de lengtet etter. De ønsket å være alene med Jesus, sitte hos ham og lytte til det han hadde å si. AoO4 110.6

«Kom og se,» sa Jesus. De gikk da med og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. AoO4 110.7

Hvis Johannes og Andreas hadde hatt den samme vantro holdning som prestene og rådsherrene, vilte de ikke ha sittet og lyttet ved Jesu fotter. De ville kommet til ham som kritikere og satt seg til doms over hans ord. Det er mange som på denne måten lukker doren for de mest dyrebare anledninger. Men det gjorde ikke disse første disiplene. De hadde reagert positivt på Den Hellige Ånds kall i døperen Johannes’ forkynnelse. Nå gjenkjente de røsten til den himmelske læreren. For dem var Jesu ord fulle av friskhet, sannhet og skjønnhet. Undervisningen i de gammeltestamentlige skrifter kom under guddommelig lys, og de mangesidige sannhetsem- ner ble klarlagt på en ny måte. AoO4 110.8

Det er anger og tro og kjærlighet som setter sjelen i stand til å ta imot visdom fra himmelen. Tro som er virksom ved kjærlighet, er nøkkelen til kunnskap. Og hver den som elsker, «kjenner Gud». ⁵ AoO4 111.1

Disippelen Johannes var preget av alvor og hengivenhet, og han var meget dypsindig. Han hadde begynt å få et klart syn på Kristi herlighet, ikke den verdslige overdådighet og makt som han var blitt opplært til å håpe på, men «den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet».⁶ Dette vidunderlige emnet opptok ham helt. AoO4 111.2