Alfa og Omega 4

Blendet av selvbedrag

Tidens fylde var kommet. På grunn av overtredelse gjennom lange tider var menneskene blitt mer og mer for-dervet. Dette gjorde det nødvendig at Frelseren måtte komme. Satan hadde arbeidet for å gjøre avgrunnen mellom jorden og himmelen uoverstigelig, og ved sine løgner hadde han fått menneskene til å ture frem i synd. Hans hensikt var å få slutt på Guds overbærenhet og slokke hans kjærlig-het til menneskene, så han ville over-late verden til Satans herredømme. AoO4 24.3

Satan prøvde å holde kunnskapen om Gud borte fra menneskene, vende deres oppmerksomhet bort fra Guds tempel og opprette sitt eget rike. Det så ut som om hans kamp om herredømmet nesten skulle lykkes. Riktignok har Gud hatt sine redskaper i hvert slektledd. Selv blant hedningene var det noen som Kristus virket gjennom for å løfte folk opp fra synd og nedverdigelse. Men disse ble foraktet og hatet, og mange av dem led en voldsom dod. De morke skygger som Satan hadde kastet over verden, ble stadig tettere. AoO4 24.4

Ved hjelp av hedenskapet hadde Satan gjennom århundrer ledet menneskene bort fra Gud, men sin store seier vant han da han forvansket Isra-els tro. Ved å dyrke forestillinger som de selv hadde funnet på, hadde hed-ningene mistet kunnskapen om Gud og var blitt mer og mer fordervet. Slik gikk det også med Israel. Den tese at mennesket kan frelse seg selv ved sine egne gjerninger, var grunnlaget for enhver hedensk religion. Nå satte den også sitt preg på den jødiske religion. Det var Satan som hadde ført inn dette prinsippet. Hvor som helst det blir hevdet, har menneskene ikke lenger noe vern mot synd. AoO4 24.5

Budskapet om frelse blir formidlet gjennom mennesker. Men jødene hadde prøvd å ta enerett på den sann-het som er evig liv. De hadde lagret den levende manna, og den hadde gått i forråtnelse. Den religion de prøvde å beholde for seg selv, ble til forargelse for andre. De berøvet Gud hans ære og bedrog verden med et forfalsket evangelium. De hadde nektet å overgi seg til Gud så verden kunne bli frelst. I stedet ble de Satans redskaper til å ødelegge den. AoO4 25.1

Det folket som Gud hadde kalt til å være sannhetens støtte og grunnvoll, var blitt Satans representanter, for de utførte den gjerning han ville de skul-le gjøre. De gikk frem på en måte som stilte Guds natur i et uriktig lys, idet de fikk verden til å betrakte ham som en tyrann. Selv prestene som gjorde tjeneste i templet, misforstod betyd-ningen av den tjenesten de utførte. De så ikke lenger ut over symbolene til den virkelighet som symbolene stod for. Når de bar frem ofrene, var de som aktører i et skuespill. De forord-ninger som Gud selv hadde fastsatt, ble gjort til midler som forblindet sin-net og forherdet hjertet. Gud kunne ikke gjøre mer for menneskene gjen-nom disse kanaler. Hele systemet måtte fjernes. AoO4 25.2

Syndens bedrag hadde nådd sitt høydepunkt. Alle midler var tatt i bruk for å forderve menneskene som åndsvesener. Når Guds Sønn betraktet verden, så han lidelse og elendighet. Han følte med menneskene når han så hvordan de var blitt offer for Satans grusomhet. Han led med dem som var i ferd med å bli fordervet og myrdet og som ville gå fortapt. De hadde valgt en hersker som lenket dem som fanger til sin stridsvogn. Forvirret og bedratt beveget de seg i et trist opptog frem mot evig ødeleggelse — til en død hvor det ikke er noe håp om liv, mot en natt som ikke blir etterfulgt av en morgen. Djevelske krefter hadde tatt mennesker i besittelse. Menneskelegemet, som var skapt til å være Guds bolig, var blitt et bosted for demoner. Overnaturlige krefter påvirket sanser, nerver og lidenskaper til å søke tilfredsstillelse i de skammeligste lyster. Demoner hadde satt sitt stempel på menneskers ansikt. Det var et speilbilde av uttryk-ket hos de ondskapens legioner som hadde besatt dem. Det var et slikt syn verdens gjenloser så. Hvilket syn var det ikke for den guddommelige renhet! AoO4 25.3

Synd var blitt en vitenskap, og last ble helliget som en del av religionen. Opprøret hadde slått dype røtter i hjertet, og menneskets fiendskap mot himmelen var forferdelig. Det ble godtgjort overfor universet at uten Gud kunne menneskeheten ikke løf-tes opp. Han som hadde skapt verden, måtte tilføre den et nytt element av liv og kraft. AoO4 25.4

Med intens interesse hadde de synd- frie verdener fulgt med for å se Herren reise seg og utslette jordens beboere. Hvis han gjorde det, var Satan klar til å gjennomføre sin plan om å sikre seg de himmelske veseners loja-litet. Han hadde erklært at de grunn-setninger Guds herredømme bygger på, gjorde tilgivelse umulig. Hvis ver-den ble ødelagt, ville han påstå at hans anklager var riktige. Han var be-redt til å legge skylden på Gud og spre sitt opprør til andre verdener. Men i stedet for å ødelegge verden sendte Gud sin Sønn for å frelse den. Selv om tross og fordervelse fantes overalt på jorden, ble det gjort en utvei for å gjenreise den. Nettopp i den kritiske stund da det så ut som om Satan skulle seire, kom Guds Sønn med budskapet om guddommelig nåde. I hver tidsalder hadde Guds kjærlighet vært virksom i den falne slekt. AoO4 26.1

På tross av menneskenes fordervelse hadde tegnene på Guds barmhjertighet hele tiden vært synlige. Da så tidens fylde kom, ble Gud herliggjort ved at han øste en flom av legende nåde ut over verden. Den skulle aldri bli hindret eller stanset for frelsens plan var fullbyrdet. AoO4 26.2

Satan jublet over at han hadde oppnådd å skjemme Guds bilde i menneskene. Da var det Jesus kom for å gjenopprette Skaperens bilde i mennesket. Ingen annen enn Kristus kan fornye den karakter som er blitt ødelagt av synden. Han kom for å fordrive de onde ånder som hadde be-hersket viljen. Han kom for å lofte oss opp, for å omforme den forder-vede naturen til å ligne hans egen guddommelige natur og smykke den med sin egen herlighet. AoO4 26.3