Veiledning For Menigheten, 2. bd.

279/314

Kapittel 74—Helsemisjonen og den tredje engels budskap

Igjen og igjen er jeg blitt undervist om at arbeidet i helsemisjonen skal stå i det samme forhold til den tredje engels budskap som armen og hånden til legemet. De skal ledes av ham som er det guddommelige hode, og de skal arbeide i forening for å berede veien for Kristi komme. Den høyre hånd på sannhetens legeme skal stadig være aktiv, stadig være i virksomhet, så vil Gud styrke den. Men vi må ikke gjøre den til legemet. På samme tid må legemet ikke si til armen: “Deg har jeg ikke bruk for.” Legemet har bruk for armen for å kunne utføre aktivt aggressivt arbeid. Begge har sin bestemte oppgave, og hver av dem kommer til å lide stort tap dersom de blir brukt uavhengig av hverandre. VM2 420.1

Den oppgaven å forkynne den tredje engels budskap er av noen ikke blitt aktet som den burde ifølge Guds plan. Den er blitt betraktet som et underordnet arbeid, mens den burde innta en betydningsfull plass blant de menneskelige midler til menneskets frelse. Menneskenes sinn må ledes til Skriften som det mest virkningsfulle middel til å frelse sjeler, og Ordets tjeneste er den store oppdragende kraft til å bringe fram dette resultat. De som nedsetter predikegjerningen og forsøker å lede arbeidet i helsemisjonen uavhengig av den, søker å skille armen fra legemet. Hva ville følgen bli hvis dette lyktes? Vi ville komme til å se hender og armer fare omkring og dele ut midler uten at hodet ledet det hele. Virksomheten ville bli ubalansert og ulikevektig. Det som etter Guds plan skulle være hånden og armen, kom til å innta hele kroppens plass, og forkynnelsen ville bli forringet eller helt ignorert. Dette ville gjøre begrepene uklare og bringe forvirring, og mange deler av Herrens vingård ville komme til å ligge der urørte. VM2 420.2

1900 — “Testimonies”, VI, side 288-293. VM2 420.3